Barn som strever med angst
Angst er blant de vanligste psykiske vansker hos barn og unge, og kan ha betydelig innvirkning på sosial fungering, læring og emosjonell utvikling. Selv om en viss grad av frykt og engstelse er en normal del av barndommens utvikling, blir angst problematisk når den er vedvarende, intens og hemmer barnets daglige fungering (Essau & Ollendick, 2013).
Kjennetegn og uttrykksformer
Angst hos barn kan komme til uttrykk på mange måter, og symptomene varierer med alder og utviklingsnivå. Hos yngre barn viser angsten seg ofte gjennom kroppsligeplager som magesmerter, hodepine, uro eller søvnvansker. Hos eldre barn og ungdom kan angst i større grad vise seg som bekymring, unngåelsesatferd eller sosial tilbaketrekning. Vanlige angstlidelser i barnealder inkluderer separasjonsangst, sosial angst, generalisert angstlidelse og spesifikke fobier (Rapee et al., 2019).
Barn som strever med angst, opplever ofte en vedvarende opplevelse av utrygghet og tap av kontroll. Angstreaksjoner kan forsterkes gjennom negative tolkninger av situasjoner, overdreven bekymring eller ved at barnet over tid lærer å unngå situasjoner som fremkaller frykt. Denne unngåelsen gir kortsiktig lindring, men opprettholder og forsterker angsten på lengre sikt (Ollendick & Davis, 2013).
Årsaker og risikofaktorer
Utviklingen av angst er sammensatt og påvirkes av både biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer. Arv og temperament spiller en rolle – særlig hos barn med høy grad av atferdshemning (behavioral inhibition), som viser forsiktighet og tilbaketrekning i møte med nye situasjoner (Kagan & Snidman, 2004).
Familieforhold og oppvekstmiljø har også betydning. Foreldre som selv har angstlidelser, eller som utviser overbeskyttende eller kontrollerende atferd, kan ubevisst bidra til å opprettholde barnets engstelse (Murray et al., 2009). I tillegg kan belastende livshendelser, mobbing, eller usikkerhet i tilknytningsforhold forsterke sårbarheten.
Konsekvenser for utvikling og fungering
Ubehandlet angst kan få konsekvenser for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Mange barn trekker seg tilbake fra jevnaldrende og mister erfaringer med sosial samhandling, noe som igjen kan påvirke selvfølelse og sosial kompetanse. Angst kan også hemme konsentrasjon og læring i skolen, og øker risikoen for senere psykiske vansker som depresjon i ungdoms- og voksenlivet (Copeland et al., 2014).
Behandling og støtte
Tidlig identifisering og behandling er avgjørende. Kognitiv atferdsterapi (KAT) er den mest forskningsbaserte behandlingsformen for barn med angst (Kendall et al., 2016). Behandlingen fokuserer på å hjelpe barnet til å identifisere angstutløsende tanker, utfordre negative tolkninger og gradvis møte situasjoner som skaper frykt gjennom eksponering.
Foreldre bør involveres aktivt i behandlingen, ettersom deres støtte og måten de responderer på barnets angst har stor betydning for utfallet. Det er viktig at foreldre lærer å støtte barnet på en måte som fremmer trygghet, mestring og selvstendighet (Silverman et al., 2008). I tillegg kan tiltak i skole og nærmiljø – som økt forståelse blant lærere, struktur i hverdagen, og samarbeid mellom hjem og skole – redusere stress og bidra til en mer forutsigbar hverdag for barnet.
Oppsummering
Barn som strever med angst trenger forståelse, tidlig hjelp og helhetlig støtte. En kombinasjon av individuell behandling, foreldreinvolvering og miljømessig tilrettelegging gir best effekt. Det viktigste i møte med disse barna er å skape trygghet, bygge mestringserfaringer og gradvis hjelpe dem til å møte det de frykter – med støtte, tålmodighet og anerkjennelse.
Ingvild Rongved Lind
Psykologspesialist
Make it stand out
Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference.
————————————————————————————————————————————————————————————————
Referanser:
Copeland, W. E., Angold, A., Shanahan, L., & Costello, E. J. (2014). Longitudinal patterns of anxiety from childhood to adulthood: The Great Smoky Mountains Study. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 53(1), 21–33.
Essau, C. A., & Ollendick, T. H. (2013). The Wiley-Blackwell handbook of the treatment of childhood and adolescent anxiety. Wiley-Blackwell.
Kagan, J., & Snidman, N. (2004). The long shadow of temperament. Harvard University Press.
Kendall, P. C., Robin, J. A., Hedtke, K. A., Suveg, C., Flannery-Schroeder, E., & Gosch, E. (2016). Considering CBT with anxious youth? Think exposures. Cognitive and Behavioral Practice, 23(1), 1–10.
Murray, L., Creswell, C., & Cooper, P. J. (2009). The development of anxiety disorders in childhood: An integrative review. Psychological Medicine, 39(9), 1413–1423.
Ollendick, T. H., & Davis, T. E. (2013). Empirically supported treatments for children and adolescents with anxiety disorders: Advances and future directions. Behavior Therapy, 44(4), 531–543.
Rapee, R. M., Schniering, C. A., & Hudson, J. L. (2019). Anxiety disorders during childhood and adolescence: Origins and treatment. Annual Review of Clinical Psychology, 15, 311–341.
Silverman, W. K., Pina, A. A., & Viswesvaran, C. (2008). Evidence-based psychosocial treatments for phobic and anxiety disorders in children and adolescents. Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 37(1), 105–130.